Under en grønn presenning

Jeg dro inn i heimen en fredag i beste fritid. Jeg gledet meg til mye decibel på ste-reoanlegget, strake bein på stuebordet og en kald øl eller tre. Katten min satt med halen godt nedtrykt over tomme skåler. Jeg var litt sent hjemme etter hans mening. han så surt på meg og heiste en svær plakat fra dyrebeskyttelsen. Jeg åpnet kjøle-skapet, dro ut kattematen og fikk et sjokk i matveien. Jeg fant en døsen cola og en leverpostei på vei mot sin siste time. Pepperosten og blåbæryoghurten hadde fått noen uker på seg og truet meg med juling. Jeg satte begeret forsiktig på gulvet til senere resirkulering. Katta spant plutselig rundt, knurra og la begeret flatt ved gulvlistene. Nå må jeg må male om kjøkkenet. Bak en innskrumpet wienerpølse lå en meget tint saftis og koste seg med en avokado jeg ikke kunne gjøre rede for.
At det var litt trist stemning i hvitevaren var i og for seg ingen overraskelse. Jeg driver sjelden som gourmet på kveldstid, pasta duger til det meste, og jeg har det ikke med å spise til ølen i tide og utide. Men kjøleskapet var kjemisk renset for gyldne brygge-rivarer og det var kun ti minutter til dommedag. Jeg hev meg i bilen og spant fire hundre meter ned til nærbutikken som reklamerer med åpne kasser til ni på kvelden. Jeg hadde luggen bak øra da jeg brøt gjennom den elektroniske døren. Jeg priste meg lykkelig over å rekke oppdraget. Gleden varte i to sekunder.
Da kom nedturen.
Det jeg skulle ha lå under en svær, grønn presenning. Det var ikke gjort for å beskytte produktene mot eventuelle negative påvirkninger fra lys eller luft. Et skilt opplyste at omsetningen av øl ikke automatisk følger åpningstiden. Selvfølgelig. Det svartnet ikke helt for meg, men det ble temmelig grått en stund. Jeg løftet en flik av dekketøyet, bare for å se, og kom på tanken om å be pent for meg hos betjeningen. Jeg send-te et bedende blikk mot kassa. Men man spøker ikke med ølbokser etter stengetid under en kristelig demokratisk regjering. Direktivene er meget klare. Tilbakemeldingene fra de ansatte lå langt under frysepunktet. Jeg tok øyeblikkelig selvkritikk og mente at det er helt rimelig å stenge salget av øl en time før melken. Det står helt i stil med avtalen om å ikke selge alkoholholdige varer på valgdagen. Det hjelper overhodet ikke at du kan bevise at du har forhåndsstemt.
Det er for så vidt greit nok å være med på å få totalkonsumet av alkohol ned for en kveld. Men også jeg klarer og trekke et par konklusjoner og klokka når jeg vet hva som gjelder. Jeg kjøpte en fiskepudding i ren frustrasjon og tenkte at det egentlig er for få begrensninger i varekjøp. Neste dag kjøpte jeg dobbel dose bare for å hevne meg. Jeg klarer ikke helt å følge logikken i lovgivningen.
Bensinstasjoner får selge blyholdig, 98 oktan bensin så lenge de vil. Det er ingen restriksjoner på omsetning av grusomme tapeter og joggedresser. Det vrimler av idiotiske og kravstore kosedyr med innlagt elektronikk og sanger av Celine Dion selges fritt over hvilken som helst disk.
Det bekymrer meg.