Drinker med stjerneskudd

Mange drømmer om at det en onsdag eller lørdag kveld plutselig skal komme noen millioner kroner inn på kontoen. Jeg har også reist til en del fjerne plasser og skrevet brev til banker og andre kredittselskaper og bedt dem sende meg sluttoppgjør på det jeg skylder, mens jeg har ventet på at de riktige tallene skal komme til syne på skjermen. Det er også en annen ting jeg skal gjøre med det samme jeg får en telefon fra Hamar, noe som står i sterk kontrast til det de fleste andre heldiggrisene ser ut til å gjøre.
For en stund siden dro en mann på vestlandet inn rundt 45 millioner kroner på at en del hester sprang eller travet, eller hva det heter, akkurat som han hadde tenkt ut på forhånd. Mannen var nok fornøyd, men han stilte på jobb på mandag og meldte nasjonen at det skulle han fortsette med. Noen skarve millioner kroner fra eller til ville ikke endre livet hans i vesentlig grad. Det var mulig at kjøkkenet fikk en opprustning, men utover det ville ikke en gang en katt merke noen forskjell. Det ville i og for seg ikke kattene mine merke heller, hvis jeg en dag kunne fylle ut multimillionær i ruten for yrke.
Andre vinnere i millionklassen har fortalt mer eller mindre den samme historien som den heldige med hester og bonger.
- Nei, begynner de gjerne med.
Noe som jo er litt merkelig å si, i noe man skulle tro var en gedigen gledesrus. Men nei har blitt ordet som de fleste mennesker med norsk pass starter setningene med i våre dager. Nektelsen kommer selv om det folk skal si innholder opptil flere araber flikk flakk, og drinker med stjerneskudd og eksotiske frukter.
- Det var jo artig å vinne, fortsetter de gjerne og legger til et blygt smil.
Man skal være litt forsiktig med å vise overdreven glede. Kanskje ikke så rart. Hvis mange nok ler i dette landet, vil det nok ganske raskt bli avgiftsbelagt. Du mister jo snart jobben hvis du røyker. Og et eller annet sted må jo staten ta inn det den taper på at folk ikke kjøper sigaretter.
Når det spilles Joker eller Extra, og vinnerne av et par millioner eller mer er på tråden under sending, kommer det som regel et aldri så lite:
- Oj.
Deretter sier vedkommende kanskje:
- Tusen takk.
Hvis de blir spurt om hva de skal bruke pengene til, blir det gjerne til at de må tenke seg om først.
Men jeg vet at de aller fleste unner seg en ny bil, kanskje en tur til Syden og så er det jevnt slutt på sløsingen. Resten går i banken og livet fortsetter som før.
Jeg får fremdeles brev som ikke er i min favør og det lengste jeg har reist det siste året er til Strømstad, i noe som har vært helt nødvendige ærend. Men hvis jeg en vakker dag skulle stå med en kontoutskrift hvor disponibelt på konto var skrevet med et antall siffer jeg aldri har opplevd før, ville et rolig oj vært det siste jeg ville si.
Først ville jeg nok rullet rundt på bakken i rundt ti minutter. Med mindre det var en dag med kulde og snø. Jeg ruller ikke i snø, uansett glede og sorg. Så ville jeg kanskje ordnet litt på sveisen, den ville nok blitt litt rar etter alle rullene. Det er viktig å se noenlunde pen ut på håret. Man kommer langt med det og rent undertøy selvsagt. Det sa i hvert fall bestemoren min til stadighet. Særlig det med undertøy. Så ville jeg sporenstreks ringt mine arbeidsgivere og sagt at nå var det slutt på mine tjenester og det på timen. Deretter ville et varmt land ville få en ekstra blid innbygger.