Oppsiktsvekkende opplysninger

Meningsmålinger og markedsundersøkelser er ikke mangelvare om dagen. Der i gården må det være lett å få tak i arbeidskraft. Det er kanskje ikke så merkelig, kvalifikasjonene ser ut til å gå ut på å beherske tastauret på en telefon og si:
- Hei, jeg heter Jorunn og lurer på om du kan svare på noen spørsmål.
Det går knapt en time uten at en eller annen kanal lanserer oppsiktsvekkende opplysninger om hva det norske folk akkurat nå mener om asylmottak på hardangervidda og prisen på ullsokker. Denne formen for meningsutvekslinger er særlig utbredt i debattprogram i en viss fjernsynskanal. Her bruker folk en formue på å sende tekstmeldinger for å uttrykke at de er sterkt i mot økte bensinpriser og for at Norge endevender Afghanistan.

Hvis du er skrudd sammen slik at du ikke sitter foran fjernsynet med ladet mobiltelefon og oppvarmede fingre, kommer diverse meningsmålingsinstitutt mer enn gjerne hjem til deg, på kveldstid eller i helgene med telefonen som formidler.
Jeg har fått min dose spørsmål om jeg har en sparkstøtting, vet forskjellen på smør og margarin og om jeg har vært på Svalbard de siste to månedene.
Jeg satt en lørdag ettermiddag med beina godt plantet på bordet og forsøkte å følge med i en fotballkamp. Jeg var ikke interessert i selve kampen. Jeg har blitt immun mot fotball etter hvert. Hvis jeg vil, kan jeg se førti kamper på en helt vanlig tirsdagskveld, og det vil jeg ikke. Hvordan det går med Wigan og Reading interesserer meg omtrent like mye som vårens gardinmoter. Jeg var mest opptatt av hvordan det sto til på de ulike fotballarenaene i England denne dagen. Tippelappen var ferdig utfylt og levert før tidsfristen. Den lå godt synlig på bordet og til pause hadde jeg råd til å bygge om huset. Man blir i godt humør av sånt.
Så ringte telefonen og ei jente i konfirmasjonsalderen ville på død og liv vite hvilket parti jeg mente var best egnet til å styre landet. Siden jeg akkurat nå så fremtiden meget lyst i møte var jeg like imøtekommende som en vestlandspredikant til homofilt samboerskap.
Konfirmanten var svært oppsatt på å finne ut om det var Høyre eller Arbeiderpartiet som var populært denne uka.
- Det er meg knekkende likegyldig, svarte jeg som sant var.
Jeg hørte et gisp i den andre enden. Hennes kontrakt sa klart i fra at lønn kun ble utbetalt etter konkrete svar. Dette var dårlig nytt for provisjonen. Jeg forklarte at det spiller liten rolle om Venstre går frem 3,4 prosentpoeng eller om Kristelig Folkeparti vil ha advarsler om at du mest sannsynlig blir full av å drikke innholdet, godt synlig på ølflaskene. Fremskrittspartiet klarer uansett å sette den politiske dagsorden. Hvis Siv Jensen påstår at hun klipper håret hver tredje uke, vil samtlige partier tre minutter senere påstå at deres ledere klipper håret hver uke. Dessuten er det ikke sant at det ikke lukter i Moss. Det lukter bare annerledes og mye verre. Dessverre kan man heller ikke lage papir av råtne epler.
Det ble stille i telefonen og Manchester City tok ledelsen mot Manchester United. Jeg bannet stygt. City sto ikke særlig høyt i kurs akkurat nå.
Så var det plutselig uavgjort mellom West Ham og Birmingham.
Jeg fortalte i telefonen at jeg nå kanskje hadde råd til en brukt joggesko, venstre fot, i beste fall. Hun forsto ikke bæret.
Men hun ville vite om jeg var for skattelette eller noe sånt. I så fall ville hun notere Fremskrittspartiet på skjemaet sitt.
- Tipping, sa jeg særdeles dystert, og hun var meget forsiktig med å si noe som helst på en stund. - Jeg må ha meninger, sa hun omsider.
- Pokker ta, mente jeg, temmelig høyt.
- Huff da, så sur du er, sa hun, og la på.
Ungdom av i dag. Kan knapt nok lese.
Jeg siktet til at Portsmouth rota inn et mål mot Bolton.