Søkkvåt fra navlen og ned

Av og til er jeg henvist til offentlige kommunikasjonsmidler. Da mener jeg ikke den moderne varianten med hjemmesider hvor du kan sjekke skatten eller lese hva et eller annet departement mener om lakselus eller bygging i strandlinjen. I disse dager får du forresten et virus, som ikke gjør noe med helsetilstanden din, hvis du kobler deg opp til en eller annen offisiell myndighet med det som heter laptop i et land med et eget språk. Samme kan det være. Hva disse departementene mener og hva som er virkelighet er stort sett likevel to vidt forskjellige ting, noe som viser seg ganske tydelig når det kommer til transport.
Det er ikke særlig populært å si det i disse dager, når miljøet lider og klimaet lever sitt eget liv, men jeg liker ikke offentlige kommunikasjonsmidler. Det skjer noe med meg hver gang jeg blir nødt til å anvende et transportmiddel som er satt i et slags rutesystem. Jeg blir temmelig svart innvendig. Dette gjelder særlig de som går på skinner og er avhengig av strøm. Det hører absolutt ikke til mine favorittsysler å stå i et slags skur når sommeren driver trening i intense lavtrykk.
Sist jeg forsøkte meg var meteorologien temmelig grinete og sendte en mengde lokale regnbyger på meg. De fleste traff meg midtskips og noen roterte i nakkeregionen mens et eller annet kvinnemenneske opplyste over høyttalerne at toget neppe var å finne på stasjonen den nærmeste timen. Slike ting gjør noe med humøret mitt.
Når toget endelig innfant seg så jeg ut som et menneske med alvorlige inkontinensproblemer og fikk følgelig et stort besvær med å få aksept på et ledig sete. Søkkvåt fra navlen og ned og temmelig bisk i uttrykket er en heller dårlig kombinasjon for å innynde seg. Nå er jeg ikke ute etter verken vennskap eller kjæreste når jeg sitter på et tog, men det er ikke noe særlig å føle seg totalt utestengt.
Jeg skulle fra Rygge til Fredrikstad, en tur på rundt 18 minutter i følge NSB. Neste post på reisen er at det som regel dukker det opp et menneske i uniform og krever betaling. Han kom rett før Råde og stoppet ved mitt sete.
- Billett? Spurte han.
- Nei, sa jeg.
Han dro opp en liten datamaskin og presenterte regningen.
- Det blir kr. 78,-, sa han og forventet nærmest applaus.
Dette er en ganske frisk pris for 18 minutter i min omgangskrets. Jeg tok ikke fugledansen, for å si det sånn. Jeg tok det ikke med fatning en gang.
- Jeg sa Fredrikstad, ikke København, sa jeg i et håp om at mannen var trøtt og hadde tastet feil. - Ja, svarte uniformen.
- Følger det drinker med i prisen? Spurte jeg.
Det gjorde det ikke. Ikke særlig mye vennlighet heller nå og de andre reisende sto fullt og fast på konduktørens side.
Siden jeg var så inn i hampen idiotisk og ikke betalte på den fantastiske automaten som NSB i sin klokskap har plassert på stasjonen, ble jeg ilagt et tillegg på kr. 20,-,
Jeg har nærmest automatfobi. Jeg stoler ikke på dem. De tar alltid i mot vedlagt valuta, men har av og til en lei tendens til å ikke gi ønsket tjeneste tilbake. Dessuten har de NSB plasserer ut innlagt en mengde valg og skulle du trykke feil risikerer du å stå der med en billett til Roma og en konto ute av lage midt i fellesferien.
Dette er ikke annet enn et straffegebyr for dårlig oppførsel. Jeg opptar, i følge NSB, konduktørenes meget verdifulle tid med å fomle etter penger, de må regne frem og tilbake, trykke ut en billett og tiden de bruker på dette kunne de brukt på helt andre og viktigere ting.
Straffegebyret er innført for at konduktørene skal yte bedre service og heve sikkerheten om bord. Jeg tviler sterkt på at togpersonalet hadde gått og hentet en kaffe til meg eller massert nakken min hvis de slapp å selge billetter. Gudene vet hva sikkerhetsarbeidet på et skarve tog består i.
For ikke så altfor lenge siden ble det festformulert at all offentlig kommunikasjon skulle få mye bedre kår. Denne påstanden blir gjentatt til det kjedsommelige, nærmest daglig, i alle tilgjengelige fora. Vi skal ut av bilen og inn i buss og tog.
Den best måten å gjennomføre dette prosjektet på er å heve prisene på kollektiv transport, redusere rutene og stå sur og tverr tilbake og kjefte når folk kjører bil i stedet.
Jeg ville trodd at motsatt tenking ville gitt noen andre resultater, men nå mangler jeg totalt kompetanse på området.