Potetskrell og slitte skolisser

Søppel var ikke noe problem før i verden. Alt fra defekte fjernsyn til dypfryste gjedder ble stappet ned i en sekk og en torsdag formiddag var det borte. Det var på denne måten i årevis. Men sånn er det ikke lenger. I dag kreves det mye planlegging og intense studier for å bli kvitt rekeskall og massive reklamekampanjer. Aviser skal i boksen nederst til høyre, i stativet for papir og brukte alkaliske batterier. Potetskrell og slitte skolisser holder til i etasjen over. Hvor jeg skal gjøre av tomme dorullholdere vet jeg ikke. Jeg pleier å stappe dem fulle med skilte sokker og grave det hele ned i komposthaugen. Dette er et prøveprosjekt for å se om det har en preventiv virkning på andre sokkepar med lignende planer. Det er sikkert feil.
Vi skal helst plukke ut leverposteibokser, skille mellom kulørte og klare flasker fra Vinmonopolet og plassere det hele i dertil egnede containere. De står plassert rundt om kring, gjerne ved store matvarekjeder som påstår at de er billigst. Kast et norgesglass, kjøp sjampo fordi du fortjener det, og den gamle gulosten skal ikke holde metall og glassemballasjen med selskap. Meieriprodukter med mugg er ikke underlagt reglene for gjenbruk. De truer heller med å ommøblere kjøleskapet ditt.
Det er i utgangspunktet en god tanke å bruke ting på nytt. Samfunnet er mest tjent med å gjøre tomme melkekartonger om til engangs innleggssåler. Etter noen intense joggeturer blir de melkekartonger igjen. Det går muligens ut over holdbarheten på melka, men det er utvilsomt lurt. Konsekvensen av denne rundgangen av ymse materialer er at du ikke engang får kjøpt en liten, enkel mutter, uten at den er pakket inn i papp, omringet av slitesterk plast og påført strekkode. Uten strekkoder går samfunnet i oppløsning og vi bør helst kjøre tog og buss i stedet for bil.
Men de prisene man forlanger for en tur med et kollektivt transportmiddel i dag, er ikke gode å ha med å gjøre. Markedstilpasset sier eierne av transporten. Dyrt heter det i min omgangskrets. Jeg kan like gjerne begynne å spille golf. I tillegg er det færrest mulig avganger, slik at transportselskapene unngår skiftarbeide og helgetillegg. Fordelen med denne ordingen er det lønner seg å kjøre bil og at vi slipper å stå å vente på buss og tog i regnet.
De som har ansvaret for rett utstyr, slik at vi kan bli kvitt søpla, har åpenbart ikke fått med seg emballasjeindustriens enorme fremgang de siste årene. Eller så lever de i troen på at samtlige husstander i landet har installert hvert sitt gjenvinningsanlegg. Jeg fikk nylig en liten, grønn sak på hjul. Den rommer omtrent fire brødsmuler og er plassert nøyaktig tre meter fra den kommunale veien. Og der skal den stå. Fire centimeter avvik i en eller annen retning blir ansett som et alvorlig brudd på renovasjonsreglene. Da blir eggskall og smørpapir ilagt karantene og må stå over på plenen til neste uke. Det er selvsagt bedre enn å trille søppel tre meter og fire centimeter.