Overvintret kjele

Fetter’n min hadde fått konfirmasjonsdress, men han var ikke særlig moden med fotballstøvler på bena. Men dette var midt i høstonna og fotballspillere var mangelvare langs Visterflo. I garderoben på Nylende sto det kvantitet med store bokstaver. Klubben skulle spille en viktig hjemmekamp og fetter’n min hadde fått anvist en slags plass på laget.
Faren hans og onkelen min drev intens forskning nede i kjelleren. Der var det rydda plass for avansert produksjonsutstyr. Det strakk seg fra klesvasken til hyllene med rødbeter og prosentsatsen var ikke oppført på skattekortet. Etter en lengre tids uteblivelse fra både fabrikk og middagsbord, kom han en dag opp fra dypet. Blid var fornavnet. Han satte i gang en storstilt reklamekampanje som til og med fikk tanta mi til å roe kroppen i fire sekunder.
Hun vurderte kjapt om mannens produksjon ville egne seg som langvarig konserveringsmiddel for kirsebær. Men hun fikk aldri tid til å tenke ferdig. Taksteinen trengte sårt polering og det var en sjenerende differanse på to centimeter på hekken. Hun føyk ut døra med hekkesaks og vater.
Fetter’n min var overhodet ikke opptatt av hjernevirksomhet. Han raste ned i kjelleren, tok store deler av produksjonen på styrten og våknet sånn delvis opp dagen etter. Han kom til bevissthet litt utpå formiddagen og så ut som en overvintret kjele med lapskaus. Han var ikke noe vakkert syn da han ankom fotballbanen heller. Lagkameratene protesterte heftig og den nærmeste familie ble kalt inn som støtteapparat. Den noe reduserte fetter ble plassert på benken.
Nylende tok overraskende ledelsen og var fremdeles ovenpå et kvarter før slutt. Da måtte venstrebacken hjem og fore grisene. Fetter’n min var på dette tidspunktet ikke i stand til å knyte skolissene. Der kom vi inn. Men han kunne gjøre rede for nord og sør og han husket sitt eget navn med bare tre svaralternativ. Han fikk klarsignal og ble sendt innpå gressteppet.
Han tok umiddelbart en rask springmarsj og pustet tungt på en hissig indreløper fra Tistedalen. Han mistet det meste av formen og var ikke fullt så ivrig lenger. Men timetersløpet til fetter’n min kostet krefter. Han kveila på dødlinje og ga uttrykket sovende forsvar en mening.
Han opphevet enhver mulighet til å stille motstanderen i offside. Det var for øvrig ingen som hadde tenkt på den muligheten heller. Gutta fra utsiden av Halden satset nå alt på å komme frem på den kanten som fetter’n min voktet i stabilt sideleie. Høyrevingen kom upressa frem på flanken.
Men sukker, gjær, vann og rosiner i en ubestemt blanding, har en pussig innvirkning på de kjemiske prosessene i den nedre mageregionen. Nå var det var høytrykk ved hjørneflagget. I toppfart havnet lynvingen i et gasssfelt som ville gjort mosselukta brydd. Vingen gikk rett i koma, sammen med en koloni svært forvirra tunefluer. Det ble et svare styr på sidelinja. Men det kom ikke så mye som en notis i lokalavisa om hendelsen.