Det gode budskap

Det kan skje mye en helt vanlig onsdagskveld. Men stort sett hender det ingenting. Disse kveldene er som oftest til forveksling helt like en hvilken som helst mandagsmorgen. Men her i forrige uke hadde jeg visse forhåpninger.
Jeg fikk plutselig en god følelse da jeg kryssa av seks siffer i forskjellige ruter og sendte dem til Hamar. Jeg betalte med et lurt smil og tok meg råd til den største sjokoladen kioskkjeden hadde i hyllene. Den var voksen og gjorde et dårlig inntrykk på kontoen i slutten av måneden. Men jeg kunne jo alltids legge om taket med innpakningspapiret.
Humøret var slett ikke verst da jeg entret heimen til katta mi. Han sto glad i gangen med en ikke like fornøyd mus under potene og ventet på ros og massasje. Jeg kastet gnageren på dør og ignorerte husdyret. Dypt fornærmet satte katta kursen for stua og tok til å ommøblere rommet. Det ble ikke så verst.
Jeg ventet på tidspunktet for min nye tilværelse som millionær. Jeg var sikker i min sak og unnlot å sjekke med NRK. Norsk Tipping er kjappe med å overlevere det gode budskap. Det er slett ikke ille å vente på telefon under slike omstendigheter.
Telefonen ga lyd fra seg og jeg svarte med en smørsanger i stemmen. Men det var ikke Norsk Tipping som ville avtale tid for rådgiving og fornuftig plassering av fem millioner kroner. Østfold energi hadde kikket nærmere på min strømregning og funnet ut at jeg betalte for mye i kvartalet. De tilbød meg å gå med på deres meget gode betingelser. Jeg ville nok spare opptil ti øre i kvartalet. Det var jo meget elskverdig.
Jeg la på uten å si noe og ble litt bekymret for at Hamar hadde vært på tråden i mellomtiden. Telenor åpnet linjen min på nytt. Jeg var like blid. Men det varte ikke så lenge. Nå var det et lokalt korps som ville selge meg en pall med doruller. Jeg spurte om jeg sto oppført i telefonkatalogen som konferansehotell.
- Nei, ikke etter det de kunne se.
- Spill en marsj og ha det bra.
Jeg hadde ikke før lagt på før det igjen ble lyd i telefonen. En stemme presenterte seg som Heidi og ønsket meg velkommen som kunde i et helt nytt teleselskap. Det var ikke måte på hva hun kunne tilby. Jeg inviterte henne på kino, men av en eller annen merkelig grunn var hun ikke interessert.
Telefonen ble aktiv nok en gang. Jeg var svært populær denne kvelden. Men nå var det langt over millionærfristen og mørket hadde senket seg innendørs. Jeg stirret trist ut i onsdagskvelden og svarte med en tornado i telenettet. Den var alt annet enn hvit. En skjelven stemme jeg kjente igjen forklarte at han ikke mente å være til bry. Det var bare naboen som lurte på om jeg hadde lyst på en øl. Det hadde vært opptatt på linja mi i timevis.
”Hvor mye har øl du?”
”Æh, en kasse”.
Det finnes rettferdighet i verden tross alt.