Gøy på landet

”Gøy på landet” het det da Fred Anton Maier brukte et kvarters tid på ei mil. Nå er det ikke fullt så morsomt. Det er nesten ingen som drikker melk lenger, kyr og gris drar på seg mystiske virus og rovdyrene herjer bak låveveggene. Noen ulveflokker holder landbruket under streng bevoktning og venter tålmodig på at ei budeie eller en landbruksvikar skal legge turen over tunet. Resten har plassert seg strategisk til i borettslagene.
Der klatrer de i rosebuskene og flekker tenner til marsvin og kanarifugler. De klorer opp tulipanløk og angriper svære lokomotiv uten å nøle. Slikt har negativ innvirkning på bensinprisene og det går ut over skolefritidsordningen. Landsbybefolkningen ligger under dørmattene med panservernraketter og sikre rykter om skarpe tenner i nabolaget. Folk rapporterer om ulv straks de ser en Skoda med riper i lakken. Mange tør ikke slippe ungene ut i hagen i frykt for at et uberegnelig rovdyr skal ligge på lur under rododendronbusken.
Jeg er mer bekymret for å ta med ungene mine i en offentlig park. Jeg synes urbane og nervøse rottweilere er en større trussel enn en mulig ulv. Men nå bor jeg i nærheten av en av en flyplasse også.
Men det virker som om folk reagerer sterkest på at ulvene ikke eier manérer. Men det ligger liksom ikke i ulvens natur og slenge innom butikken for å kjøpe en halv gris. Den bare biter til og slafser i seg det den har lyst på. Resten lar den ganske enkelt ligge. Det ser naturlig nok ikke særlig delikat ut. Nå er ikke et offentlig godkjent slakteri en estetisk nytelse heller. Men vi ser bare den delen som ligger pent pakket inn i kjøledisken.
Ulvene burde selvsagt renset pelsen, tatt på seg slips og pumps og gått høflig bort til bonden. De skulle presentert seg og spurt pent om de kunne hente en sau, mot en passelig betaling selvsagt. Men nå er det svært sjelden at ulv og gaupe går rundt med kredittkort og engangsgriller i ryggsekken. De har ikke for vane å tømme restene av måltidet i en miljøvennlig plastpose og ta det med til nærmeste søppelsorteringsanlegg.
Slenger du fra deg en halvspist kylling i skogkanten, dukker det straks opp fire rovdyrbekjempere i grønn parkas og et par representanter fra tømmerskjorteavdelingen i fylkesadministrasjonen.
”Dette er ulvens verk” sier de og setter opp ansiktet i alvorlige folder. I Våler, Hobøl og Rakkestad er det sikre observasjoner på fem hundre ulv siden fellesferien.
Og Elvis er sett i Halden.