Fancy kuler

Jeg stakk innom en bokhandel her en dag og fant ganske snart ut at begrepet bokhandel, i likhet med for eksempel bensinstasjon, er dratt rimelig langt i våre dager. Det sto riktignok noen bøker stablet på noen paller og i del hyller, det skal i rettferdighetens navn sies. Men det er neppe litteratur som drar folk inn i lokalene. Det er også fortsatt mulig å få bensin på en bensinstasjon, men det varer nok ikke lenge før du også kan få kjøpt noenlunde fersk makrell, med et par hundre prosent påslag i prisen selvsagt, en ferdig grodd tujahekk og maling til stua i samme slengen. Mye av det som tar opp plass for oljer og viftereimer på en såkalt bensinstasjon, burde helt klart stå godt synlig i bokhandel. Trenden i en moderne bokhandel går heldigvis ikke helt i retning av tennplugger og fancy kuler til å montere på girstanga. Forresten det siste er jeg ikke helt sikker på. På min leting etter ei bok jeg ville lese, var jeg innom en avdeling med fargerike kuler. For alt jeg vet er de produsert for å passe de fleste bilmerker.
Det var også store utvalg i nøkkelringer, knivsett og kort med tekster som sikkert er ment som en oppkvikker for det moderne mennesket. Mest sannsynlig er det utdrag av en type litteratur som er umåtelig populær nå for tiden. Det er nemlig ikke nok å tro på et liv før døden lenger. Jeg fant i alle fall rundt 250 titler som på 400 sider hadde alle svarene jeg trengte for å oppdage alle mine skjulte sider og talenter. Det var ikke få.
Jeg tok meg bryet verdt å bla litt i noen av dem og oppdaget at jeg med minimal innsats ville bli et menneske som alle ville elske og tilbe til min siste time kom. I følge et annet kapitel ville det bli svært lenge til, hvis jeg fulgte noen kompliserte læresetninger. I tillegg var det ikke så vanskelig å bli rik og gavmild. Jeg fant også ut at jeg hadde gjemt en lynrask høyreving i meg. Den er nå fremme og jeg har sendt en formell henvendelse til Fredrikstad Fotballklubb. De trenger sårt forsterkninger.
Med litt trening ville jeg uten problemer tenke positivt om alt fra skattesmell til å ramle i et bol med klapperslanger. Det gjaldt å beholde roen. Å kunne vri alt på kroppen ut av ledd, uten å ta det minste skade av det, var sterkt å anbefale på det varmeste. Det å utfolde slangemennesket i meg var bra for både blodomløpet og evnen til å takle stress og ubehagelige situasjoner. Jeg mener det sto noe om mindre kolesterol også. Men jeg er ikke helt sikker. Uansett tror jeg nok at for eksempel en normalt utrustet toller ville bli nokså fortumlet hvis jeg presterte å legge begge hælene bak nakken og gå gjennom grønn sone på høyre tånegl. Men jeg tviler på om det hadde hjulpet meg stort hvis jeg hadde ti flasker whisky i bagen. Men jeg ville tatt det med knusende ro selvsagt.