Krav om nye veier

Det er ikke mangel på saker og ting som nærmest daglig klassifiseres som ytterst farlig i ymse publikasjoner. Forskere og eksperter på flere felt står frem og forkynner snarlig død eller langvarig sykeleie etter funn av gammaglimt i verdensrommet, skrekkelige, kreftfremkallende stoffer i potetgull og ukjente virus som skjuler seg i lavtrykkene. Jeg er ikke særlig engstelig av meg og går ikke i dekning fordi en mer eller mindre samlet medieverden ser ut til å leve av å forkynne farer. Det eneste jeg er litt forsiktig med er å gå ut med vått hår om vinteren. Det vet jeg kan jeg kan være skummelt.
Det lurer andre ting der ute som ikke får særlig oppmerksomhet og jeg anser det nå som min plikt å innkalle til allmøter om det som uten tvil er den største trusselen mot mitt og andres liv.
I 2007 ble 233 mennesker drept. Første halvår i 2008 døde 133 mennesker som følge av slett politikk og liten vilje til å gjøre noe med problemet. Hadde det dreiet seg om fugleinfluensa, bakterier i dusjen, hai i Mossesundet, eller, Gud forby, asylsøkere i polkø, ville protestene kommet med hørbar styrke.
Det jeg tenker på utsetter oss for uomtvistelig fare omtrent hver dag, men det ser ikke ut til at noen bryr seg nevneverdig. Det handler ikke om stråling fra mobiltelefoner, flått, ulv eller fremmedlegemer som faller ned fra verdensrommet.
Mobiltelefoner moser hjernen din, i følge forskning utført av diverse tabloidaviser, og gjør at du ikke lenger husker å ta på deg klær i femten grader minus. Flått dreper som kjent alt som kommer i deres vei og asylsøkere kan finne på hva som helst, for eksempel å ta over landet, noe som egentlig burde glede alle de som mener at den rød - grønne regjeringen ikke engang kan knytte skolissene sine på en forsvarlig måte.
Sigaretter var et så stort samfunnsproblem at det ble innført røykeforbud stort sett overalt hvor mennesker ferdes på en eller annen måte. Folk døde visst som fluer. Du kan snart ikke slippe en fjert uten at det kommer en eller annen miljøavgift og tar deg og det er innført en nasjonal dugnad for å ta knekken på noen usle snegler. De er slett ingen estetisk nytelse i hagen, jeg er klar over det, men jeg vet om mang en tapet som absolutt ikke burde ligge ute for fritt salg, og sneglene spiser stemorsblomster, ikke mennesker.
Men biler dreper mennesker. Jeg er temmelig sikker på at hvis bilen hadde blitt funnet opp i dag, ville ingen regjering med en viss form for ansvarsfølelse tillatt at ymse kjøretøy møtte hverandre i 90 kilometer i timen med rundt 40 centimeters klaring. EU - direktivene ville vært rødglødende av engstelse og unionen ville sporenstreks satt en effektiv stopper for den slags idiotisk aktivitet.
Selv om det er hevet over enhver tvil at trafikk er direkte helsefarlig, har jeg ennå ikke sett noen forslag om umiddelbart å sette opp noen krasse kriterier for hva slags biler man kan innføre til landet, eventuelt sette dem i karantene for å teste om de holder mål, eller rett og slett forby import av visse biler.
Det stopper stort sett med å klage høylytt på bensinprisene og krav om nye veier.
Det er bare mennesker som får trædd over seg krasse regler om å være renvasket på alle områder før de får sette en fot i landet. Er det en ørliten tvil om at de har noe annet enn rent mel i posen skal grensen stenges tvert. Slike regler gjelder stort sett ellers bare for boaslanger, krokodiller og narkotika.
Markedet flommes over av kjøretøy fra alle verden hjørner, nye veier bygges og jeg har sett tilløp til endeløse køer og trening til fartsprøver i rally NM utenfor skoleporten hvor barn helt ned i seksårsalderen svinser rundt. En naturlig konsekvens av denne form for oppførsel burde være svære protestaksjoner som krever at noe blir gjort straks og illsinte leserinnlegg, fulgt opp av en uendelig rekke av avisartikler som ensidig peker på alle de negative følgene trafikken har på samfunnet.
Det kommer av og til et eller annet skriv og svære plakater fra myndighetshold om at det er lurt å bruke bilbelte og vær så snill og kjør litt saktere gjennom skolegården. Resten av verden gir stort sett blaffen.
Men nåde og trøste om det kommer et par asylsøkere til bygden. Da er det rett før Heimevernet blir koblet inn.