Forbyttet ved fødselen

Jeg våknet på fjorårets siste dag og kjente med en gang at det var noe som ikke stemte. Sånn umiddelbart var ikke i stand til å peke på hva som var galt. Det tar gjerne litt tid før alle sanser er oppe og går om morgenen. Særlig når det fremdeles er mørkt. Men det hadde skjedd et eller annet dramatisk i løpet av natten. Det var jeg temmelig sikker på. Jeg funderte litt på hva det kunne være og stakk den nederste delen av anatomien ut av dyna. Da fikk jeg svar. Rommet var innhyllet i en temperatur jeg ikke er skapt for. Sånt merker jeg fort.
Det har sammenheng med at jeg faktisk ble forbyttet ved fødselen på sykehuset i Moss midt på 50-tallet. Det var helt vanlig at folk havnet i feil familier på den tiden og ingen gjorde noe stort nummer av det. Dette var lenge før data og mobiltelefoner. Dåpsattest var gyldig legitimasjon og personnummer ikke oppfunnet ennå. Samfunnet stolte helt og fullt på systemet med kartotekkort i alfabetisk rekkefølge. Problemet var at de var skrevet av leger og jordmødre. Skjønnskrift er jo ikke akkurat et fag som det satses mest på ved disse studiene. Det ble nødvendigvis en del tvilstilfeller. Da fordelte man unger etter visuell bedømming av mor og barn. Fedrene var jo ikke å se. De stakk bare innom rett etter fødselen, røyka en tjuepakning i gangen og konstaterte at det nok tok en ukes tid før de igjen fikk middag på bordet.
Men folk tok i mot det de fikk og klaget sjelden. Det var ikke ansett som særlig smart for den videre karrieren å diskutere med autoriteter i hvite frakker. Ikke med noen autoriteter egentlig. Jeg forsøkte meg et par ganger. Konfirmasjon sto ikke høyt på min ønskeliste. Men å ikke gå for presten var utelukket. Å bli arveløs var den mildeste straffen jeg ble truet med. Man gjorde som man ble bedt om. Resultatet er at han som egentlig er meg nå sitter i et varmt land og lengter desperat etter is og snø
Jeg kjente nå at lammelsene ikke var langt unna og strakte ut hånden etter noen klær som lå innen rekkevidde. Jeg kledde på meg under dyna og listet ned i gangen. Det hadde ikke akkurat vært tropenatt der heller. Katten lå med lue og votter, klistret opp mot panelovnen.
Jeg hater å fryse. Jeg tilstår alt fra drapene på Ordeud gård til fremgangen til Fremskrittspartiet for å slippe å oppholde meg i vær under frysepunktet.