Gigantiske furtekampanjer

Jeg havner hele tiden i situasjoner hvor det er helt nødvendig å forta valg. Det starter allerede når vekkeklokka mener det er på tide å komme seg opp å tjene penger. Jeg vet på dette tidspunktet knapt hvem jeg er, men jeg må kjapt vurdere om jeg skal stå opp med en gang, eller kanskje slumre et par minutter først? Det siste resulterer alltid i at jeg sovner tvert igjen. Hvis jeg beslutter å slumre litt, og i mot alle odds, tilfeldigvis våkner etter en liten stund, må jeg sette nye rekorder i påkledning samtidig som jeg drikker kaffe, gir mat til et pelsdyr og to unger mens jeg knyter skolissene. Dette er en kombinasjon som ikke er særlig heldig tidlig om morgenen. Ikke på noe tidspunkt egentlig. Jeg har under slike omstendigheter klart å gi katten et par skiver kneipp med gaudaost og satt fram skåler med Whiskas til ungene. Det er ikke spesielt stas, i hvert fall ikke for katten. Ikke for meg heller. Unger av i dag har utviklet den tvilsomme egenskapen at de sier i fra om saker og ting, ikke alltid på en skånsom måte heller.
Når dagen starter på dette viset finner jeg som regel tannbørsten i kjøleskapet om ettermiddagen. Hvis jeg finner veien hjem.
Det er med andre ord om å gjøre å stå opp med en gang. Men å gjøre det er ganske vanskelig og så kommer valgene på løpende bånd. Men mine mer eller mindre gode beslutninger i løpet av en dag får ikke så store konsekvenser. Friske barn dør ikke av Whiskas med kylling, de blir bare litt engstelige for hva de får til middag og meget slepphendte med karakteristikkene av sin far.
Rygge sivile lufthavn, Moss lufthavn Rygge, eller hva det nå heter, mente på et eller annet tidspunkt at det holdt i lange baner å frakte 774.000 mennesker opp og ned av luftrommet i løpet av et år. Det ville være nok til å dekke lønninger, trappevask og feriepenger. De fleste avgiftene ville bli betalt og Thon, Orkla og diverse direktører ville bli rimelig blide. Charterturister ville slippe bussturer på litt over en time til Gardermoen og nærmest ta sykkelen til sin lokale flyplass. Dermed ville Rygge sivile lufthavn, Moss lufthavn Rygge, eller hva det heter, bli en miljøflyplass.
Regnestykket ville gå opp mellom kl. 07.00 og 23.00 mente de som satt ved kalkulatorene, folk som sikkert hadde de rette skolene for slik økonomisk matematikk og søknad ble sendt. Det vanket bløtekake da det positive svaret endelig kom tilbake til flyplassledelsen.
Så viser det seg at det var noe fundamentalt feil med kalkulatoren den dagen beregningene ble gjort. Skarve 774.000 mennesker ville knapt gitt penger til en flygeleder med sykemelding. Det skulle selvfølgelig være to millioner mennesker og disse skulle fly mellom 06.30 og 23.30. Det viser seg også at tidligere antagelser om at Østfolds 260.000 mennesker nærmest ville være på vingene støtt og stadig ikke stemmer helt. I ettertid har prognosene fått det for seg at det ikke er nok innbyggere i fylket til få en flyplass med Natotilknytning lønnsom. Oslos befolkning må også fly fra Rygge.
Løsningen ble å sende en ny søknad oppheving av passasjertaket og puste lettet ut. I følge flyplassledelsen på Rygge var søknaden skrevet med en slik innlevelse og følsomhet at samtlige ansatte i Luftfartstilsynet ville briste i strigråt og komme med innvilgelsen i første ledige helikopter.
Noen gråt kanskje i Luftfartstilsynet, men det var ikke av medfølelse. Etaten gikk med på å sende av gårde flere enn 774.000 mennesker opp og ned i luften, men senket antall flybevegelser fra 21.000 til 15.000 i året. Sånne svar gir automatisk gigantiske furtekampanjer.
Rygge sivile lufthavn Rygge, Moss lufthavn Moss, eller hva det heter, stiller seg helt uforstående til at noen kan behandle dem så usselt og kom frem til følgende konklusjon:
Her har vi bygget opp en flott og moderne flyplass, sendt folk helt til Gran Canaria, uten at noen har kommet med en eneste liten klage, piltoter skryter av rullebanen og vi har ikke gjort så mye som er ørliten feil engang. Noen er i mot oss.
Jeg er helt enig.
Stopp forfølgelsen av oss paranoide.