Stigmatisering av svake grupper

Tidligere var det enkelt å snakke uten å komme i konflikt med ymse foreninger og påtalemyndigheten. For ikke så altfor mange år siden sa folk flest for eksempel om mennesker som var litt trege i oppfattelsen at de var noe tilbakestående. Ikke særlig pent selvsagt og de mente også bestemt at folk på Grønland var eskimoer og var generelt slepphendte med begreper som invalid og sinnssyk. Bestemoren min hevdet i alle år at personer som var mørke i huden var negre. Hun sa det med den største selvfølgelighet og ingen ble spesielt oppfarende av den grunn. Hun var ikke akkurat overtolerant med nye landsmenn fra andre deler av verden. Men ordet neger var ikke ment som en nedsettende karakteristikk av folk fra Afrika. Det var mer slik at hun ikke kunne tenke seg å si noe annet om mennesker fra for eksempel Somalia. Hun ga imidlertid mindre pene karakteristikker om folk som hengte ut klesvasken på søndag, men det er en helt annen sak.
Nå om dagen skal du være heller varsom med ordbruken når du beveger deg rundt i visse området av språket. Da varer det ikke lenge før du sitter med en hissig anmeldelse fra en eller annen organisasjon i hendene. Deretter må du sporenstreks sette i gang et større prosjekt for å be om unnskyldning. I dag er det arbeidssøkende som er den korrekte betegnelsen på de som har mistet jobbene sine.
Jeg er veldig klar over at det er fullstendig feil av meg å si neger. Det ville plassert meg i dårlig selskap og gitt samtlige mennesker rundt meg korstingsmunner som det ville være vanskelig å løse opp. Men hva jeg egentlig skal si er jeg ikke fullt så sikker på. Person med innvandrerbakgrunn er kanskje en mulighet. Problemet er at det innbærer en broket samling mennesker fra Odense til Kuala Lumpur. Riktig ordbruk er noe med etnisk afrikaner tror jeg. Men her er jeg på temmelig tynn is.
Hva skal jeg kalle en mørkhudet, hvis det nå er et gangbart ord i disse dager, mann som bor på Kambo og som har foreldre på Refsnes og besteforeldre på Ekholt? Tredje generasjons etnisk afrikaner? Det er jo slett ikke sikkert at hans forfedre kommer fra Afrika. De kan jo ha holdt til i generasjoner i Brasil eller Liverpool for alt jeg vet. Det går kanskje an å si nordmann med en slags innvandrerbakgrunn. Eller rett og slett Nordmann? Gudene vet. Det blir også tungvint å spørre folk om hvor lange aner de har i Norge.
Svenske, kan jeg si det? Eller heter det i dagens normer person med etnisk opprinnelse i Sverige? Fattig og dum kan jeg ikke si. Det heter ressurssvak og funksjonshemmede trenger ikke hjelp, bare tilrettelagt hverdag. Så hvis jeg ser en blind person slite med å komme seg over gaten i ettermiddagsrushet i Moss, må jeg passe på å spørre om jeg kan tilrettelegge hans hverdag en smule med å ledsage ham over gaten. Jeg vet ikke om funksjonshemmet er et godkjent ord lenger heller forresten. Ledsage går vel an.
Jeg skulle ønske at noen som var eksperter på slikt kunne lage en fullstendig oversikt over alle begreper som gjelder den neste uken, trykke dem i en brosjyre og legge den gratis i postkassa mi, slik at jeg til en hver tid var sikker på at jeg sa de riktige tingene. Det er ikke særlig morsomt å sitte i selskapslivet å legge ut om stigmatisering av svake grupper når det egentlig kanskje heter mennesker med nedsatt betalingsevne.